Portugisisk vannhund

Den portugisiske vannhunden er en gammel rase som har eksistert langs Portugals kyster i uendelige tider.

Første gang den portugisiske vannhunden blir omtalt er i 1297 da en munk hadde oppservert en druknende sjømann som ble reddet av en hund med sort lang pels klippet fra siste ribbein og bakover, og med en tufs pels ytterst på halen. Denne beskrivelsen passer på våre dagers portugisiske vannhund. Vannhunden har fått sitt navn på grunn av den jobben de har hatt. Som fast følge på fiskebåtene var jobben deres å vokte båten og hente opp gjenstander eller fisk som falt i sjøen. En portugisisk vannhund an om man trener den til å dykke ned til 6 meter for å hente saker.

 Den portugisiske vannhunden er opprinnelig avlet frem for å jobbe i vann, men i og med den industrielle revolusjonen og fremveksten av motoriserte båter mistet fiskerne langs kysten interessen for denne rasen. Så de var nesten utdødd, før man tidlig på 1900 tallet igjen begynte å fatte inntresse for rasen, men da mest som familie hund en jobb den i dag utfører med glans.

Første gangen en ser en vannhund vil en legge merke til den litt usedvanelige klippen. Fra det bakerste ribbeinet og nesten helt ut på halen er den kort klipt, dette er ikke jåleri men en arbeidsklipp. For å gjøre det lettere for hunden å komme seg opp i båten (de hoppet selv) ble pelsen fjernet. Full pels ble beholdt foran for å beskytte vitale organ fra kulde og slag. Dessuten fungerer pelsen som en flytevest.

En portugisisk vannhund er en sterk, utholdende og modig hund. De liker ikke å være alene, og vil helst ha menneskene sine sammen med seg. De er aktive og trenger å utfordre hodet så vel som kroppen.

Hodet: skallen er noe lengre enn snutepartiet og rundet. Markert nakke knøl, hvelvet skalletak og tydelig pannefure. Markert stopp, bred nesebrusk, sort hos sorte, og hvite og hvite, hos brune hunder skal den være i samsvar med pelsfargen. Tykke lepper.

Øyne: middels store, skråstilte, vidstilte

Ører: hjerteformede, tynne ansatt ovenfor øyelinjen. Skal ligge godt inntil hodet.

Bitt: saksebitt

Hals: rett, kort, buet, bæres høyt

Kropp: kort, rett rygg, lett hvelvet kryss. Bred dyp brystkasse. Ingen fremtredende manke.

Ben: velvinklet forparti, kraftig ben stamme, rette fremben, lang og sterk mellomhånd. Velvinklet bakpart, god muskulatur, parallelle bakbein, langt og godt hvelvet lendeparti.

Poter: runde og nokså flate, svømmehud mellom tærne, den midterste tredeputen meget tykk, de andre normale.

Hale: middels høyt ansatt, normal lengde, bæres ringet eller hengende.

Bevegelser: livlige og energiske.

Pels: tett og rikelig dekker hele kroppen. To hår varianter forekommer. 1 ganske lang, bølget, luftig og let glinsende. 2 lang og krøllete

Farge: sort, hvit, forskjellige varianter av brunt eller kombinasjon sort eller brunt med hvitt.

Skulderhøyde     Hannhunder    50-57 cm

                            Tisper               43-52 cm

Vekt :18-25 kg